Grindmellom

Dette er tidligere husmannsplass under Søre Sønsteli, nå feriested.

Den første fortellinga i debutsamlinga til Aanrud var ”Hvorledes Vårherre fikk høiet til Asmund Bergemellom”. Navnelikheten er stor til husmannen Amund Grindmellom født 1816. Aanrud skildrer hvordan Asmund berget inn høyet på en søndag, og at regnet strømmet ned i dagevis etterpå. Asmund visste ingen annen råd enn å bære ut igjen høyet, for å blidgjøre Vårherre. Da han gjorde det, så Asmund en liten blå flekk på himmelen.

Ulsrud

Dette var en gild gard på Aanruds tid. Her kan en se for seg at Sidsel Sidserk kom med melkespannet sitt til enka i Hoel, som het Kjersti. Navnet er identisk med Kjersti som ble enke etter Amund Ulsrud i 1815. Sidsel, 8 år, kom til gards inntullet i strikketørkle og med sid stakk. Da hun stod innenfor døra i det store kjøkkenet på Hoel, satt ei tjenestejente midt på gulvet og spant, og Kjersti Hoel selv satt ved den hvite peismuren og mol kaffe. Sidsel syntes aldri det ble ende på gulvet, da hun skulle gå bort til en stol og sette seg.  Det var nesten så langt som fra stuedøra til fjøsdøra hjemme i Kikut, tenkte Sidsel.

Fra Ulsud kan en se Rønningen på skrå opp fra tunet. Dette var et husmannsbruk under Ulsrud, benevnt Ulsudrønningen. Christen Ulsrud, en yngre bror av gardbrukeren, fikk Ulsrudrønningen som arv. I 1845 dro han til Amerika og solgte stedet. I 1932 gifta brukeren i Ulsrud seg med Kirsten fra Rønningen.

Ånrud

Her ble Hans Aanrud født i 1863. Foreldrene Iver og Olea drev gården. Foreldrene er modeller for Ola og Rønnaug i ”Bispemessse”. Garden kalles Nordlien. I ”Rønnaug Nordlien” er mora hovedperson. Rønnaug skildres som et positivt og godt menneske. I ”Da Ola Nordlien holdt på å miste sjela si” gjenkjennes faren i en stridighet om kjølskogen som skulle deles på hver gard. I ”Kunnskapens tre på vers” er nok Hans selv modell for Gudbrand i én fortelling og som Halvdan Helle i en annen

Kirkerudstua

På strekningen Ånrud-Kirkerudstua gikk skolevegen for Hans. Iver Aanrud var blant dem om foreslo å kjøpe Kirkerudstua som skolegard fra skolekassa. I 1869 ble det en realitet. Året etter ble det nytt skolehus i 2 etasjer, det huset som nå står. I fortellinga ”Da Ola Nordlien holdt på å miste sjela si”, forteller Hans Aanrud om diskusjonen mellom Ola som er faren Iver, og presten som er Andreas Jørgen Fleischer, om innredninga i Kirkerudstua. Presten ville ha kammerset som studérkammer for læreren. Ola mente at dette var bare tull og fisfinhet. Presten ville ta saken opp på høyere hold, men han visste at skulle han få noe gjennom i kretsen, måtte han gjennom Ola.

Her i Kirkerudstua fikk Hans sin første boklige lærdom. Han begynte høsten 1870. Læreren var Simen Nilsen. Aanrud har ikke brukt Simen som modell i sine fortellinger, men det skal ha vært en streng og flink lærer. Lærdommen skulle føre Hans til Lillehammer på videre skolegang allerede som 13-åring. Faren Iver var bevisst på at Hans skulle benytte sine gode evner i det boklige.

Lengre sør, lå Melbøsflaten, også kalt Flatom, som nå er borte. Peder Stubberudlien, født 1823, bodde her. Han er modell for Per Skartlien på Stubbflaten i fortellinga ”Når julebrennevinet deles.